Stress, usikkerhet og håp - tre ting på en gang!

Nå begynner jeg å merke at det er stressende med mye usikkerhet rundt seg. Særlig er det slitsomt når det er superhektisk på jobb samtidig. Lange dager som koker hett hele tiden, knappe tidsfrister og krevende oppgaver hjelper liksom ikke. Det skal innrømmes at jeg kjenner på en sånn irriterende liten "stressball" i magen for tiden, ja.

At jeg fortsatt ikke har fått andre tilbakemeldinger enn et avslag på en av jobbsøknadene jeg har inne, bidrar selvsagt også til den følelsen... Og usikkerheten; Hva om jeg ikke får meg ny jobb før jul engang? - Skal jeg bo her alene i halvårsvis uten kona mi? det blir ultratriste greier... Og når jeg får en jobb, da - kommer jeg til å strekke til? Jeg vet jo at jeg er god på det jeg driver med nå, men det er jo veldig sannsynlig at jeg må gjøre noe helt annet i en ny jobb.

Mange år på samme sted, gjør at en har kjørt seg inn i et spor og da får man ofte ikke med seg like bred bagasje som når man svinger innom både her og både der... Dermed finnes det nok også et snev av frykt for at jeg ikke skal mestre min nye jobb... Selv om all erfaring sier meg vel at jeg takler det meste og at ting stort sett går helt greit!

Nei! En får prøve å legge det i "overse følelsen"-skuffen og håpe det ordner seg... Ikke tenke negativt, hente fram positivismen i stedet! jada! :D (Kanskje et bilde kan hjelpe på?)

En beroligende utsikt fra verandaen

Så er det jo leiligheten, da - Som nå skal strippes ned til "undertøyet" og poseres så innbydende som mulig for fotograf og potensielle kjøpere. Du verden så mye greier som må fjernes, gis bort, selges, pakkes ned og bæres bort... Og når vi skal bo litt her og litt der, kanskje ganske lenge, må man jo tenke nøye over hva som pakkes ned i hvilke esker og hvor eskene skal havne og når... Et slit det også, særlig på kveldstid etter slitsomme arbeidsdager.

Og hva skjer om jeg ikke får meg ny jobb med det første? - Skal vi selge allikevel og jeg hive meg inn i et allerde overfyllt leiemarked mens jeg venter på jobb? Kanskje må det bli slik, men hva om det ikke er noe å finne, eller jeg ikke finner noe som passer i pris? Og så blir det to flyttelass å tenke på, ikke ett...

Nei! Man får nok åpne den tidligere nevnte skuffen enda en gang, og stappe dette inn der også... Mer positivisme takk! :D

Og så er det jo spørsmålet om å skaffe oss en bolig i ny by også da? Hvordan skal det gå, med meg her og kona der, visninger og budrunder og alt det der...

Jaja, DET ordner vi nok, bare det andre faller på plass... Heldigvis har jo banken vist seg å være passe grei, megler har gitt oss gode forutsetninger her om vi bare får solgt snart og det finnes jo en del å velge i av boliger vi kan leve lykkelig med der vi skal. Så den biten er jeg ikke like bekymret over, det er jo egentlig bare gøy å få ny bolig så... Spennende og gøy! (Jøss - en positiv som kom av seg selv gitt!!)

Joda, visst kan det være gøy å få ny jobb også - bevares. Det er i alle fall spennende nok! - Jeg tror jo også egentlig at det nok blir kjempebra når alt har landet... Det er bare det å befinne seg i et "Limbo" som er litt slitsomt.

Noe som også virkelig ER fint er jo følelsen av en frisk start. - At det er nå vi skal gjøre det vi egentlig har ønsket oss lenge, at nå starter liksom resten av livet!

Jeg ser fram til å sette meg ned i sofakroken i vårt nye hjem, en dag jeg kommer hjem fra en flott dag i min nye jobb. Da skal det bli godt å dele gleden med min kjære og bare kjenne på at livet er bra! Det gleder jeg meg veldig mye til! :)